Gullverket 1758 - 1896
 

Gullverket er navnet på det store skogområdet mellom Eidsvoll og Nord-Odal. Inntil 1760 var det ingen fast bosetting i området, bare seterdrift om sommeren. Men Det Odalske Kobberverk hadde i et par tiår gruvedrift i området, og da det i restene av denne driften ble funnet en gullklump, skjøt utviklingen fart. Høsten 1758 fortok Kongsberg sølvverk undersøkelser i området, og i mai 1759 ble det satt i gang ordinær gruvedrift i regi av den dansk/norske staten. Driften startet med 30 mann, og ledelsen ble hentet fra Kongsberg.

Staten drev gullverket fram til 1783, men mannskapsstyrken var sterkt varierende, fra ca. 10 i bunnårene rundt 1770, til 68 i toppåret 1781. Den gullførende kvartsen ble knust i et pukkverk og grovvasket (anriket). Det gullførende materialet ble kjørt med hest til Kongsberg for utvinning ved sølvverkets anlegg. Staten tapte veldige summer - over 42.000 riksdaler - på de 25 årene driften varte. Likevel var det fortsatt interesse for gullet. I 1786 startet et privat selskap der Bernt Anker snart overtok alle eierinteresser. Det ble satset stort, men med hovedvekt på kobberutvinning. Resultatet ble imidlertid enda verre enn da staten drev. Da gruvedriften ble lagt ned i 1819, hadde tapet kommet opp i rundt 100.000 riksdaler. Også i 1830-årene, og i en 20-års periode fra midt på 1870-tallet ble det foretatt mindre forsøk på å få til gruvedrift i området.

Gruvedriften hadde også en annen konsekvens. Gruvearbeiderne slo seg ned i skogen og ryddet jord. Dermed var grunnlaget lagt for fast bosetting. Den holdt seg selv om gruvedriften lå nede. Den faste bosettingen i denne delen av Eidsvoll kan derfor tidsfestes helt nøyaktig. Den startet i 1760. Hele kretsen fikk navnet Gullverket.