Opplevelser langs skogsbilvegen til Brøstadgruva...
 

Langs skogsbilvegen fra Knoffsløkken til Brøstadgruva finnes en rekke interessant minner fra gruvetida i Gullverket. Vegen er bompengebelagt. Vi starter vår reise ved bommen, og ender opp på parkeringsplassen fem kilometer lenger nord.

Her finner du en brosjyre om turen

Knoffsløkken
(t.v. ved bommen)
I dagligtale kalt "Verket". Dette er det opprinnelige administrasjonssenteret for gruvedrifta i Gullverket. Her startet gulldrifta opp i 1758. Stedet har fått navn etter verkets driftsleder, geschworener Erik Otto Knoph fra Kongsberg. Stedet var også sentrum i en kort periode under siste driftsperiode 1896-1907, da det ble bygd nytt oppredningsverk på eiendommen. Men hovedvirksomheten ble etter kort tid flyttet til Brøstadgruva. Nåværende bebyggelse oppført mellom 1850 (stabburet) og 1900. Eiendommen er i dag i privat eie.

Gamlegruvene
(t.h. ved bommen)
Gruva ble aller først tatt opp av Det Odalske Kobberverk. Den første gulldrifta startet høsten 1758, og gruva fikk etter hvert navnet "Guldkisgruben". Den var også i drift under oppstartingen av den siste driftsperioden  Gruva ligger på privat eiendom (Glabakk). 
 
Laboratoriet
(t.v. for vegen få meter etter bommen)
Også kalt "smeltehytta". Den eneste driftsbygningen som er bevart fra gruveperioden 1896-1907. Bygd for analysering av den gullførende malmen og anrikningsprosessen som opprinnelig foregikk i et anlegg like ved laboratoriet. I dag er bare ruinene av opredningsverket tilbake. Laboratoriet er delvis intakt med utstyr som ble benyttet til analysene. Bygningen i dag i kommunal eie og driftes av venneforeningen Guldværket Cirkumferens. Foreningen har anlagt museum i den gamle bygningen. Det er muligheter for besøke i museet ved kontakte Jan Arne Sandholtbråten på tlf: 958 12 930 eller e-post: janarne@sandholtbraaten.com.

Lesja
(småbruk t.h. for vegen - noen hundre meter nord for bommen)
Det nordligste bebodde småbruket i Gullverket. Ryddet omkring 1760 av gullverksarbeider Per Berntsen som ga sitt nye hjem navn etter hjembygda Lesja i Gudbrandsdalen. Siden har småbruket gått i arv fra far til sønn, og nåværende eier er åttende generasjon. Lesja gruver som ble tatt opp på 1770-tallet ligger rett nord for småbruket. 

Røisivangen
(på begge sider av vegen etter å ha passert ferist nummer to)
Opprinnelig seter for Eidsvoll-gården Røisi, og første gang nevnt 1701. Etter 1898 ble setra benyttet av gårdene Hoel og Ljødal og var i drift til ut på 1960-tallet - lenger enn noen annen seter i Eidsvoll. Seterhusene nyttes i dag til fritidseiendom. På Røisivangen har det tidligere selskapet Gullverk A/S bygd parkeringsplass, kafé, lekeplass. På området er et oppmurt et bru-kar over Røisitjernsbekken. Dette anlegget ble oppført i forbindelse med planene om å legge jernbane fra Brøstadgruva til Eidsvoll stasjon. Seterhusene driftes privat.
 

Chausséen
(hele vegstrekningen nord for Røisivangen)
Rett og meget forseggjort skogsbilvegstrekning. Navnet er fransk og betyr "stor og bred veg". Opprinnelig bygget som trasé for den påtenkte jernbanelinja mellom Eidsvoll stasjon og Brøstadgruva i forbindelse med driften 1896-1907. Jernbanetraseen ble opparbeidet fra parkeringsplassen ved gruva til Røisivangen, men det er egentlig bare den retteste og mest forseggjorte delen som bærer det franske navnet. Chausèen dannet grunnlaget for den første skogsbilveien i Eidsvoll Almenning. 

Hoelsvangen
(seter t.v. etter Røisivangen)
Opprinnelig seter for gården Hoel i Eidsvoll, kanskje i bruk så tidlig som rundt 1685, og i dag nyttes setra kun til fritidsbruk. Her var det kafé under driftsperioden 1896-1907.
 

Øvre Hoelsjø
(t.h. for vegen)
Øverste sjø i Gullverksvassdraget (Jøndalsvassdraget) som munner ut i Vorma. Ble oppdemmet som vannmagasin for Jøndal kraftstasjon som kom i drift 1910. Materialer til armeringen av demningen ble hentet fra den nedlagte Brøstadgruva. I dag gir sjøen muligheter til sportsfiske etter ørret og abbor (fiskekort), bading og rekreasjon. Rundt sjøen har grunneieren, Eidsvoll Almenning, bygd opp flere gapahuker.

Løntjernet
(t.v. for vegen ved merket skilt for Rondanestien, ikke synlig fra vegen)
Ligger et stykke opp for vegen, og er ikke synlig fra bil. Opprinnelig småbruk, bebodd fra omkring 1794. Stedet var gruvedirektør Dickingsons bosted de siste årene før gruvestansen, og ble samtidig nyttet som gårdsbruk. Fraflyttet etter gruveselskapets konkurs. Husene ble revet. I dag står det bare et falleferdig uthus pluss ei utslitt skogbrakke på plassen. 

Løntjernbråten
(t.h. for vegen)
Opprinnelig ett av de nordligste småbrukene i Gullverket, bebodd fra siste halvdel av 1800-tallet til omkring 1955. I dag eies bygningen av Eidsvoll Almenning, men den leies ut til Eidsvoll Lions Club. I 2015 var Løntjernbråten åsted for innspilling av realityserien Farmen på TV2.